Skien 27/6-2007
Sirkelen ligger ved Gulsetveien.
Man kjører fra Falkumbroen opp Strømdalsbakken mot Gulset til man finner det
første jordet på venstre side.
Der går det en grusvei opp til venstre før et stort hvitt hus og da befinner man
seg etter ca 50 meter rett på oversiden av sirkelen.
Den synes ikke så godt fra veien i bil.
Gården heter fra gammelt av Persbråten og er nå lagt inn under nabogården Peterplassen.
De to ungdommene som oppdaget kornsirkelen og sa ifra heter Erik Mathisen Aafos
og Adrian Simones Grøtte
De oppdaget sirkelen ca 11.45 den 27 06. 07. og hadde sett den fra bussen.
Bonden som eier åkeren oppdaget den ved 9 tiden samme morgen og kunne fortelle
at den hadde kommet i løpet av natten.
Han så at det hadde vært noen nede ved sirkelen da han oppdaget den første
gangen. Det var fotspor i skråningen. Det er en bratt skråning på et par meters
høyde som det er vanskelig å gå ned uten å sette spor fordi den skråner jevnt og
du må ”hogge” foten inn i siden for å få feste. Om det er spor fra tidlig
besøkende eller fra de som laget den er umulig å si, det får stå åpent.
Nærmeste nabo ble i hvert fall ikke klar over den før han så to ungdommer
oppholde seg der over en lengre tid og senere at det ble tatt bilder. Da var
klokka ca 17.30.
Han var imponert. Kan det være mennesker som har laget noe slikt, var hans
kommentar. Er det naturen selv tro? - fortsatte han.
Bondens reaksjon var helt motsatt: Jeg er ganske forbannet fordi det er noen som
har ødelagt åkeren. Det er ikke lov å tråkke i åkeren. Blir det mer så
politianmelder vi det. Hva? - har du tråkka i åkeren, kornet holder på å reise
seg igjen nå!!
Det er en byggåker.
Kornet er ca en halvmeter høyt eller litt mer.
Førsteinntrykket mitt var at ”jøss, det likner da veldig på sirklene i England,
dette er i hvertfall godt laget og ikke noe legd.”
Den ligger lett tilgjengelig. Fra grusveien er det er bare å gå ned en skråning
og skritte over en smal remse med kornstrå så er du inne i sirkelen.
Formasjonen er satt sammen av to sirkler som går inn i hverandre. Den ene er
lagt mot klokka og den andre med klokka.
Sirkelen med retning mot urviseren ser ut til for det meste å være lagt oppå den
andre der de møtes og finner en felles retning. Men det er bare et overfladisk
hovedinntrykk på nært hold for stråene er godt blandet og ikke tydelig lagdelt.
Hele dette området der sirklene møtes gir et litt rart inntrykk av en firkant
eller rute fra sentrum til sentrum fordi stråene finner en felles retning her.
Det er ikke en oval som når to sirkler overlapper på papiret. Men det er kanskje
naturlig når man tenker etter fordi hele veien i en rett linje fra sentrum til
sentrum vil stråene ha en felles og helt lik retning når to sirkler møtes fra
hver sin kant på denne måten. Det felles området vil være minst mot midten og
gradvis større utover mot kantene der flere strå vil ha en nesten lik retning.
Da er det en sektor-trekant i hver sirkel som til sammen utgjør denne ruten. Det
at det ikke er en helt klart avgrenset firkant viser kanskje at det er snakk om
grader av lik retning på stråene og resten er spill av lys.
På den ene siden av formasjonen der sirklene møtes lengst vekk fra veien og
fotografen er det en firkant av stående korn ca halvannen til to ganger en meter
rammet inn av legd med en bredde på ca halvmeteren. Det er noe usymmetrisk med
denne firkanten, akkurat som man har ombestemt seg slik at den lengste siden
ikke er helt rett.
Det er vanskelig å se om dette gir et symmetrisk inntrykk allikevel om man får
fugleperspektiv. Men noe usymmetrisk må det vel være siden det er en firkant og
rektangelet er dreidd litt på skrå inn mot sirklene og følger ikke
lengderetningen på hele formasjonen, - en trekant med en bue over ville vært
symmetrisk i forhold til sirklene.
Hele formasjonen er ca 20 meter i utstrekning på det lengste.
Begge sirklene er helt like, ca 11 meter tversover hver sirkel, skrittet opp ca
90 grader på formasjonens lengderetning.
Sirklene er ikke helt runde: fra sentrum mot periferien mot den siden der
rektangelet er, er det ca 6 meter fra sentrum til omkretsen og motsatt vei, mot
veien og der bildene er tatt fra er det bare 5 meter.
Jeg ble bedt om å se nøye etter avtrykk i vokslaget på tvers over stilkene etter
trykk av utstyr til å presse kornet ned.
Det var ingenting å finne av noe sånt. Det vi fant var tydelige avtrykk etter
føtter men ingenting av større utbredelse. Vokslaget gikk av bare jeg strøk
forsiktig langs stilkene så det skulle ikke mye til for å sette spor her.
Mye av kornet var bare bøyd men mye var også brukket helt nede ved bakken eller
like over. Det var ikke noe mønster i dette som jeg kunne oppdage.
Noe skyldtes tråkkingen vår men det kan ikke forklare alt som var brukket. Dette
er ikke en sirkel der alt er bøyd og siden brukket fordi det er tråkket der.
Mye ble brukket når den ble laget. Vi tok mange stikkprøver på dette på tvers og
langs kantene.
Vi fant heller ikke noe tegn til forlengede ledd der kornet var bøyd.
Vi fant også ting som var litt rart. For eksempel at det ett sted sto igjen noen
kornstrå ca 20 cm fra en av kantene og på begge sider var kornet for det meste
bare bøyd. Det rare var jo at det sto noe igjen. Hva hadde da blitt brukt for å trykke ned resten av kornet?
Traktorsporene er ikke sånn som i England. Her er de smale og nesten usynlige.
Jeg kunne ikke se hvor en traktor hadde kjørt, bare smale render med en viss
avstand som viste at noe slags maskineri hadde sådd åkeren. Rendene utgjorde
Ikke en adkomstvei man kan bruke uten å sette spor. Derfor hadde det vært mer
imponerende om sirkelen lå urørt midt inne i denne åkeren. Ellers ga sirklene
inntrykk av å være jevne og fine, like gode som de i England. Kanskje litt
rufsete langs omkretsen ved at noe av kornet var halvbøyd nær ytterkanten men
ellers var kantene ganske knivskarpe. Motsatt tenker jeg at det er akkurat dette
som gjør inntrykket tilforlatelig; det er ikke lagt vekt på total perfeksjon,
det hadde vært lett å trykke ned litt mer her og der og endre retningen litt på
noe av det som var lagt ned for å følge formene bedre.
Jeg har tatt kontakt med lokalavisen og de ville la saken bli tatt opp på
fordelingsmøtet i morgen.
Jeg har understreket at det er den første noensinne i Telemark og at den er like
fin som de jeg tråkket rundt i nede i England.
Dessuten at det ikke er mulig å få noe godt inntrykk av den uten å ta bilder fra
luften.
Så får vi se. Agurktiden er vel med oss kanskje.
Vennlig Hilsen
Jostein Åsebø.
Norsk Kornsirkelgruppe har ikke som intensjon å avgjøre hvorvidt en kornsirkel er ekte eller falsk. Vårt mål er å samle så mye informasjon som mulig om alle sider av fenomenet i Norge. I de tilfeller vi mottar dokumentert informasjon om at en sirkel er menneskers verk, vil dette blir opplyst. Udokumenterte påstander om å ha laget en kornsirkel vil bli notert, men tillagt liten vekt. Erfaringsmessig gjør flere personer krav på å ha laget en sirkel.
Norsk Kornsirkelgruppe har ingen mulighet for å overvåke alle
jorder i Norge, verken fra land eller luft. Vi er
avhengig av at oppmerksomme mennesker tar kontakt med oss så snart det
foreligger antagelse om at en sirkel kan ha oppstått. Vi ber dere derfor holde øynene
åpne!
Vi mottar heller noen meldinger for mye, enn den ene for lite.