31.08.2002 

   Så fargede lyskuler,
 lyssøyle, og "vegg" av
 lys over East Field

  Om kvelden den 21. juli 2004, sto Irene Lian og Guro K. Parva-
  nova på parkeringsplassen ved Knap Hill, like ved Adam’s Grave.
  Det var allerede ganske mørkt, men de kunne svakt se East
  Field rett under seg til høyre, der det allerede lå en kornsirkel
  som var noen uker gammel. Det var stjerneklart - og dessuten
  helt vindstille der oppe på høyden, noe som er meget sjeldent.
 
  "Fra der vi sto så vi plutselig et oransje lys på størrelse og form
  som et gatelys på et par hundre meters avstand. På grunn av
  mørket kunne vi ikke bedømme distansen og trodde derfor først
  at det var et gatelys. Etter en liten stund begynte imidlertid lyset
  å ”slingre” litt fram og tilbake. Deretter beveget det seg litt til
  venstre, og plutselig poppet et nytt, liknende, men litt mindre lys
  opp rett til høyre for det første. Dette blinket og forsvant og kom
  igjen rett som det var. Dette hadde samme farge og fasong som
  det første. Etter nok en stund dukket et tredje, noe mindre,
  oransje lys opp midt imellom de to andre oransje lysene, men
  over disse. Dette beveget seg mer opp og ned, mens de andre
  to beveget seg sidelengs og nedover. 

  Mens vi sto og fulgte med de tre oransje lysene, så vi også andre
  lys som gikk i underlige baner over himmelen. Dette var hvite lys,
  som stjerner. Dette pågikk hele tiden mens vi sto der. Vi fulgte
  ett av disse lysene med øynene et langt stykke der det beveget
  seg fra omtrent Huish, over Golden Ball Hill (svært nær toppen)
  og til et stykke forbi Knap Hill. Plutselig snudde jeg meg og fikk
  se et fantastisk syn – en høy trakt eller rør av hvitrosa lys!
  Det hadde tydelig spiralstruktur og liknet litt på en amerikansk
  tornado, men spissen/enden gikk ned på den andre siden av
  fjellet bak oss, slik at vi ikke så den. Irene løp bortover til
  bilen for å hente fotoapparatet. Vi hadde glemt både kamera og
  kikkert i bilen. Mens Irene var borte ved bilen, noe som tok vél 5
  minutter, forsvant langsomt lystrakten. Vi konsentrerte oss
  derfor om å få tatt bilde av de tre oransje lysene som fortsatte
  å bevege seg på samme måte og på omtrent samme sted hele
  tiden mens vi var der (totalt en og en halv time). Men da jeg
  prøvde å ta bilde med kameraet, kunne jeg ikke SE noe gjennom
  linsen! Det så akkurat ut som om den var knust. Det er et ca. 10
  år gammelt Nikon-kamera. Irene prøvde også å ta bilde med
  kameraet, men heller ikke hun kunne se noe gjennom linsen. Vi
  konkluderte derfor med at kameraet måtte være ødelagt. Vi fikk
  derfor ikke tatt noen bilder den kvelden. (Det hører med til
  historien at linsen på kameraet ikke var ødelagt likevel. Neste
  morgen kunne vi begge se klart gjennom linsen, og kameraet ble
  brukt iherdig resten av turen til å fotografere kornformasjoner). 

  Et godt stykke nede i dalen så vi også en rektangulær ”lysvegg”
  i retning Huish. Den kunne minne om en stor eske som sto på
  siden med bunnen mot oss. Den var lys gulrosa. 

  Den store finalen var et stort blåhvitt, rundt lys som kom fra den
  andre enden av East Field bortenfor Adam’s Grave. Den lysende
  kulen hadde en blå kjerne – samme farge som stjernen Sirius.
  Dette blå lyset strålte utover, mens det var helt kritthvitt lys
  rundt hele kanten. Irene sammenliknet den med røntgenlys både
  av farge og måten det strålte på. Denne lysende kula beveget
  seg ganske langsomt litt opp og ned på en litt ”hakkete” måte
  samtidig som den nærmet seg oss. Vi måtte bøye hodet opp for
  å se den, men den gikk ikke veldig høyt oppe på himmelen. Den
  virket ikke særlig langt unna heller. Da den var rett imot oss,
  stoppet den ca. еt halvt minutt. Vi følte da en sterk kontakt
  som var helt fantastisk! Det var en lykkefølelse som en sjelden
  opplever. Vi er slett ikke sikre på om denne kula kun besto av
  lys. Vi ser ikke bort fra at den kan ha vært en solid gjenstand
  som hadde en voldsom utstråling. Plutselig var øyeblikket over,
  og den forsvant i en voldsom fart, samtidig som den ble på
  størrelse med et knappenålshode, for så å gå helt over i en
  annen dimensjon. Dette skjedde i brøkdelen av et sekund. Vi
  kunne på en måte se den, selv om den ikke lyste lenger – vi
  kan ikke helt forklare dette.

  Dagen etter fikk vi vite at flere utenfor puben ”The Barge Inn” i
  Alton Barnes hadde sett et blått lys bevege seg over himmelen
  på samme tid som oss. Alton Barnes ligger på den andre siden
  av dalen fra der vi sto, så dette kan godt være det samme lyset. 
  Vi har også fått vite av Stuart Dyke, en av de to som driver
  www.cropcircleconnector.com, at de har sett en video som en
  gruppe franskmenn tok opp på den andre siden av Adam’s
  Grave samme kveld, der i hvert fall de oransje lysene som vi
  også så, ble filmet. Det er mulig at også flere av lysfeno-
  menene som vi opplevde den kvelden, er på denne videoen. 

  Dagen etter, i dagslys, ble det klarlagt at de oransje lysene ikke
  kunne ha vært gatelys, fordi det ikke fantes gater eller veier der
  vi så dem. Lysene var også svært langt borte – Stuart Dyke, som
  er svært godt kjent i området, anslo avstanden til å være ca. 5
  kilometer. Gatelys ses ikke særlig godt på på den avstanden. 

  Ingen kornformasjoner kom i det området der vi så hoved-
  konsentrasjonen av lysfenomenene den natten. Men fire dager
  senere kom Golden Ball Hill-formasjonen, kalt ”Delfinene”,
  akkurat under stedet der det siste store blå lyset/lysende
  objektet forsvant ut av synet.

  Irene Lian og Guro K. Parvanova, 31. aug. 2004