Vidunderet i Oxfordshire!
15. juli 2005

På Crop Circle Connector har vi lest at piloten Andrew King, da han fløy over landsbyen
Garsintonlike utenfor Oxford den 15 juli 2005, observerte en formasjon bestående av en
rekke med ganske rufsete utseende sirkler. Han så imidlertid at sirklene så ut til å ha en
meget interessant legd.

Foto: Andrew King

Vi kjører nordover mot Oxford noen dager etter. Det skulle imidlertid vise seg å bli svært
vanskelig å lokalisere formasjonen. Vi leter til fots og i bil i to timer og er i ferd med å gi
opp. Stedsangivelsen på Connector må være helt feil, konkluderer vi.

Her i området sør for Oxford ligger landsbyene på toppen av høydene. I et siste forsøk kjører
vi nordover til landsbyen Denton. Fra et utsiktspunkt gransker vi jordene på nordsida av
Garsington med kikkert. Vi får øye på en liten skygge på jorde halvt skjult bak en hekk.
Spente drar vi tilbake sørover og tar oss inn på jordet. Forbløffet kan vi bare konstatere at vi
allerede har undersøkt dette jordet uten å finne noe. Jordet går nemlig i oppoverbakke fra
veien før det faller bratt mot en dump i andre enden.
 
Synet som møter oss når vi går inn i denne sirkelen gjør oss skjelvne i knærne. Axel, som er
profesjonell fotograf, stønner og roper mens han tar hundrevis av bilder. Guro Parvanova
og jeg vekselvis jubler og gråter. Vi kan simpelthen ikke tro det vi ser. På rekke og rad ligger
fem sirkler. Den sørligste og største (ca 23m i diameter) har en spiralformet flette fra kanten
og innover mot midten.

I de to neste sirklene (15 og 10m i diameter) ligger kornet i en slags 20cm høye og 30cm
brede trosseaktige oppbygninger. Hvert strå er presis plassert i disse trossene, som går som
svære, luftige spiraler fra ytterkant av sirkelen og inn mot midten. Vi blir helt fylt av
ærefrykt og tør ikke gå inn i sirklene i frykt for å ødelegge legden.

Fotos: Eva-Marie Brekekstø

De to neste sirklene (ca 7 og 3.5m i diameter) gjør oss igjen målløse. Her ligger alt kornet
”blåst” fra ytterkanten og innover mot midten av sirklene og møtes i en oppadvendt, stående
”tufs” i midten. Det ser ut som voldsomme krefter har vært på ferde! 

Fotos: Eva-Marie Brekekstø

Guro får øye på en skygge lenger nede på jordet og går for å sjekke. Vi er raske med og
komme etter når vi hører henne rope av fryd. Tre sirkler til! To traktorspor lenger ned
mot enden av jordet kommer vi først til to minisirkler på en ca. meter i diameter. I den
ene er kornstråene tvunnet sammen havveis opp på strået for så å være slynget ut mot
kanten igjen. Den andre er en vakker liten virvel.



Like nedenfor kommer vi inn i de tre siste sirklene. De to største sirklene (ca 8 og 6.5m i
diameter) har den samme, bare enda mer elegante, spiraloppbyggingen som sirkel nummer
2 og 3 i den øverste delen av formasjonen. Disse to sirklene overlapper hverandre delvis
og er bare atskilt med et ”bånd” på ett strås bredde.


Foto: K.A.

Foto: Eva-Marie Brekkestø

Den 8 og siste sirkelen er en virvel på bare halvannen meter i diameter. Mens vi
fotograferer bryter sola gjennom skydekket og gir oss noen siste, vakre bilder av
formasjonen i det nydelige kveldslyset.

Før vi overveldet og fulle av ærefrykt til slutt forlater jordet, holder vi en liten takke-
meditasjon. Vi takker for at vi ble funnet verdige til å besøke denne vidunderlige
gaven av en kornsirkel som ikke så ut til å ha vært besøkt av noen andre på bakken i
de 9 dagene som hadde gått siden den ble observert fra lufta.

 
Foto: K.A.

Da våre mange venner i Wiltshire fikk se bildene samme kveld, skjønte vi at det kom
til å bli folkevandring til Garsington. Neste dag regnet det imidlertid fryktelig hele dagen.
Og da ”hordene” kom seg opp dagen etter, kunne de bare skuffet konstatere at den
unike legden for det meste hadde kollapset på grunn av regnværet. Det faktum at vi
lyktes å finne denne juvelen av en sirkel og dermed ble de eneste som fikk fotografert
den før den ble ødelagt, gjorde oss ikke mindre takknemlige.

Eva-Marie Brekkestø

September 2005

© Norsk Kornsirkelgruppe